Av og til blir man positivt overraska over ting man i utgangspunktet er direkte skeptisk til – som å gå ut på byen på Kongsvinger. Siden jeg flytta fra Kongsvinger har jeg ikke akkurat prioritert utelivet når jeg har vært i traktene. Mest på grunn av slitsomme folk som ikke klarer å holde kjeft, men også fordi jeg har prioritert familie. Ei helg er så altfor kort til å gjøre alt man har lyst til
Rett før helga ble jeg rett og slett grepet av en trang til å dra på ørnejakt. Jeg trengte å treffe gamle ørner. Ikke med hagle eller anna skadelige greier… ”Gamle ørner” er meir som gode folk man pleide å være med før( for de som ble i tvil). Målet med turen var rett og slett å treffe venner, og det er vel evigheter siden turene mot Kongsvinger har hatt kun den hensikten. Det var en god følelse.
Jeg cruisa nedover i romskipet med Metallica og Thyrfing(les: god musikk) på høytalerne, og gleda meg til å treffe gode folk. Avtalte å bli med på vorspiel hos ei jeg har gått på skole med i 12 år, og det var flere kjente som skulle dit. Seng hadde jeg fått låne hos reservemora mi – alt lå vel egentlig til rette for en fin kveld. Jeg visste at hvis jeg ikke orka bli med ut etter vorspiel, kunne jeg reise å kose lånesenga. Safety first.
Tida går fort i lystige lag. Mye trivelig folk, mye latter og til dels mye alkohol. Eneste som mangla var god musikk. Det gikk i MTV, Jennifer Lopez og no sånt hiphop-yo-mother-fucker-musikk, og en sang der de rett og slett spurte om jeg ville ligge med dem.. på svensk… ikke kanskje akkurat jeg.. men når noen sier ”du” og jeg hører på, morfes(for de som har sett Power Rangers) det til ”jeg” i huet mitt. Svaret var ”nei”.
Det er godt å være med folk du ikke trenger å anstrenge deg for å være sammen med. Det skulle man strengt talt aldri behøve, men det er lett å ta på seg en ”jeg-skal-nå-prøve-å-få-ALLE-til-å-like-meg-uansett-om-det-får-meg-til-spille-noen-jeg-ikke-er-rolle”. Jeg hadde bestemt meg for å ha en artig kveld, og da er jeg nødt til å være helt og holdent meg sjøl.
Jeg hadde det kjempeartig. Jeg drakk drinker jeg måtte gi navn til sjøl, det ble Asbjørn og Reidun(jeg drakk og en Lennart, men den var allerede døpt og smakte for øvrig slik kjærlighet på pinne med banansmak gjør). Ute på byen møtte jeg enda flere gode folk(mange av dem hadde for øvrig vært på vorspiel der de hadde spilt my kind of music.. en smule misunnelig? Ja), som jeg hadde morsomme og mer eller mindre givende samtaler med. Jeg møtte folk jeg ikke har snakka veldig mye med noen gang, folk jeg bare har visst hvem er og også heilt ”nye” folk. Og alle var trivelige. Jeg prøvde ikke å leite etter blikk, og jeg orka ikke høre etter om noen sa noe om meg. ”Føkk it! Jeg skal ha det moro!! Til tross for at jeg må høre på trancediscodeigemusikk”.
Det er en litt sånn merkelig god følelse når folk roper navnet mitt når de ser meg og slenger seg rundt halsen min, når noen lyser opp når de ser meg og sier de syns det er koselig at jeg er ute på Kongsvinger. Det er også en spesiell følelse når det går opp for meg at noen prøver å sjekke meg opp ved å øse ut komplimenter. Jeg er ikke akkurat kjent for å være innbilsk for å si det sånn. Har heller vanskeligheter med å skjønne at de ikke tuller med meg. Den litt sviktende selvtilliten jobber hardt for å ikke ta i mot positive komplimenter Komplimentene går gjerne langt inn, og noen av dem kan man jo leve på i lengre tid. Det er rett og slett godt å høre at andre blir glad for å se meg og syns godt om meg. Så takk for det, til de det måtte gjelde!
Til tross for skepsis, hadde jeg en storartet kveld ute på Kongsvinger. Kanskje det er lurt å ha et åpent sinn på ting man kanskje er litt skeptisk til - gå litt ut av komfortsonen man så gjerne ønsker å kose seg i. Det er lurt å bestemme seg for at noe skal bli bra, og gjøre sitt beste for at det også skal bli det - der har man absolutt et ansvar selv. Gårsdagen frister til gjentakelse!
Takk alle gode mennesker som hjalp meg til å gjøre gårsdagen til en kjempetrivelig kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar