Bloggblåsing

Det er over to år siden forrige innlegg. Det fantastiske med dette, er at det bare ligger der ute og venter på meg til jeg er klar for det. Jeg kommer aldri til å bli en rosablogger - det er det vel strengt talt ikke et snev av tvil om. Aner ikke hvilken farge jeg har, men de fleste som kjenner meg vil vel umiddelbart si "svart" hvis de skulle gjette. Har hatt et innlegg om farger her tidligere der jeg konkluderte med at jeg nok har et spekter av alle farger - til og med caffe latte(som forøvrig er den kjedeligste fargen jeg vet om). Men det får bli hvilken farge det vil.

Har lenge tenkt at jeg skulle blåse noe form for liv i denne bloggen igjen. Mest fordi jeg liker å skrive, men også fordi jeg til tider har veldig mye på hjertet. Skriving har for meg vært terapi i mange situasjoner. Mine aller dypeste tanker er bare tuftet på mennesker jeg er helt trygg på, og som jeg veit holder tett om ting som er viktig for meg. Jeg er umåtelig takknemlig for disse menneskene!

På to år skjer det mye i et liv, og livet har mange vendinger.  Jeg har nå vært/er i enda en av disse airhockeyvendingene. Jeg må nå forsøke å bli kjent med "Bare-Marie"(og sønnen min selvfølgelig). Så hvem er denne Marie jeg leiter etter? Jeg er neimen ikke helt sikker selv, og det skal bli interessant å finne det ut.